Besøk til Kongsberg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torsdag 3. mai var Liedutvalget på besøk hos Kongsberg teknologipark for å lære mer om hvordan samarbeid mellom skole og bedrift i fag- og yrkesopplæringen kan organiseres. Utvalgsmedlem Vidar Lande, som er ansatt i Kongsberg Gruppen, hadde invitert utvalget til en presentasjon av opplæringsbedriften Kongsberg Technology Training Centre (K-tech) og Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag (KKY).

Program for utvalgets besøk til Kongsberg.

K-tech er et opplæringssamarbeid mellom tre bedrifter i Kongsberg teknologipark. Bakgrunnen for samarbeidet var at bedriftene var for små til å drive fagopplæring alene, og de fikk ikke tak i nok lærlinger til å dekke sitt eget behov for arbeidskraft. Samarbeidet har ført til både flere søknader om læreplass og at bedriftene tar inn flere lærlinger. Dette året har K-tech 47 lærlinger i 11 fag. Samarbeidet fører til at de kan kombinere læretid i ulike bedrifter og at lærlingene dermed får den opplæringen som kreves for å få fagbrev. Lærlingene får i tillegg tilhøre et stort sosialt miljø.

KKY er et samarbeid mellom Kongsberg videregående skole i Buskerud fylkeskommune og opplæringsbedriften K-tech. Høsten 2017 flyttet elever og lærere på Vg2 industriteknikk på utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon(TIP) til opplæringsbedriftens lokaler. Her får elevene all opplæring i programfagene. Elevene får omgås og jobbe sammen med lærlingene på K-tech. Et mål for flyttingen er at lærere og instruktører skal få tilgang til større fagmiljø og at elevene skal få bruke nytt og oppdatert utstyr. Elevene forteller at de trives godt med den nye opplæringen på KKY.

Utvalget fikk omvisning i opplæringsbedriftens lokaler og god tid til å snakke med både elever, lærlinger, lærere og instruktører. Både elever og lærlinger fremhevet at opplæringen ble mer relevant og motiverende når den foregikk i disse omgivelsene. Det sosiale miljøet, der de hadde kontakt med flere jevnaldrende var også noe mange trakk frem som viktig.

Elevene på Vg2 er tre dager i uken på K-tech. De to andre dagene har elevene undervisning i engelsk, norsk og samfunnsfag på skolen. Utvalget spurte også om det var noen svakheter ved denne måten å organiser fagopplæring på. Lærerne trakk frem at elevene ikke fikk samme tilgang til helsesøster, rådgiver og resten av infrastrukturen på skolen som de ville fått om de hadde vært på skolen hele uken.

Alt i alt mente både lærerne og instruktørene at opplæringen på K-tech vil gjøre elevene bedre forberedt for å gå ut i arbeidslivet.

Utvalget fikk også nyttige innspill om hvordan fagopplæringen kan svare på bedriftenes kompetansebehov og om fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi takker for gjestfriheten og en dag som utvalget hadde stort utbytte av.

Her kan du se noen av presentasjonene fra besøket:

Industriutvikling fra sølv til high-tech

Hvordan kan fagutdanningen matche utviklingen i industrien

Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag – elevenes synspunkt

 

Utvalgsmøte 5

Nå kan du lese et kort referat fra utvalgsmøte 5 her.  I tillegg kan du lese om det andre møte med referansegruppen under fanen «Referansegruppen».

Liedutvalget på besøk til Kongsberg

Vidar Lande

Liedutvalget er godt i gang med bred kunnskapsinnhenting om status i Videregående opplæring. Vi skal i delinnstilling høsten 2018 beskrive utviklingen av dagens tilbud, organisering og ansvarsforhold og vurdere styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Viktige spørsmål er om dagens videregående opplæring gjør elevene tilstrekkelig studieforberedt og yrkesforberedt. Som ett ledd i dette arbeidet skal utvalget 3. mai besøke Teknologiindustrien på Kongsberg. Bedriftene i Kongsberg Teknologipark er verdensledende innenfor utvikling og produksjon av blant annet undervannssystemer til olje- og gassutvinning, flymotordeler, bildeler, forsvarssystemer, maritime styringssystemer og romfartsteknologi. For å levere topp produkter til krevende kunder og være i forkant av utviklingen er bedriftene avhengig av medarbeidere med rett kompetanse i hele verdikjeden fra utvikling til produksjon.

Vertskap for besøket er Kongsberg Videregående Skole (KOVS) og opplærings og lærlingebedriften Kongsberg Technology Training Center (K-tech) som eies av de største teknologibedriftene. KOVS og K-tech har med god support fra Buskerud Fylkeskommune og industrien etablert Kongsberg Kompetansesenter for Yrkesfag (KKY). Pilotprosjektet har blitt utviklet sammen med partene i arbeidslivet fra vinteren 2015 og kunne åpne i Kongsberg Teknologipark høsten 2017. I praksis betyr det at skolen har flyttet elevene i Vg2 industriteknologi sammen med lærlingene i K-tech. Her har man felles nytte av moderne utstyr og maskiner og mere lærekrefter er tilgjengelig. Elevene får praktisk opplæring og programfag i et «ekte» industrimiljø og tilbringer dagen sammen med topp motiverte lærlinger.

Den teknologiske utviklingen går stadig raskere og er en del av hverdagen i industrien. Under besøket vil utvalget få en innføring i fagarbeiderens rolle i fremtidig produksjon og industriens behov for at yrkes og fagopplæringen skal matche utviklingen i industrien. Integrert, digitalisert og automatisert produksjon under betegnelsen Industri 4.0 vil bli innført innen stadig nye fag og bransjer. Norske teknologibedrifter har allerede tatt i bruk den nye teknologien og digitalisering er endel av hverdagen. Automatiserte produksjonslinjer og seller tas i bruk for å opprettholde konkurransekraften. I praksis betyr det at man arbeider mer i team og tverrfaglige grupper. Det er viktig at yrkesutdanningen gir en god grunnutdanning, men elevene må også forberedes på fremtiden og hva de møter da de kommer ut i jobb. Det er vel i praksis å være yrkesforberedt.

Buskerud Fylkeskommune er en god samarbeidspartner som er bevisst sitt samfunnsansvar som utviklingsaktør og leverandør av kvalifisert kompetanse til arbeidslivet. Dette vil utvalget få høre mer om under besøket på Kongsberg og hvordan man jobber med å legge til rette for et tilbud til hele elevgruppen.

Som utvalgsmedlem ser jeg fram til at utvalget kommer til Kongsberg og håper og tror besøket vil være til nytte i det videre arbeidet.

 

Liedutvalget inviterer til innspillskonferanse 1. juni

Vil du påvirke norsk videregående opplæring? Har du meninger om hva som er styrker og svakheter ved dagens system?

Les mer og meld deg på her.

 

Vidaregåande under lupa

Ragnhild Lied

Det har vore til dels heftig debatt om vidaregåande opplæring gjennom dei nærare 25 åra som er gått sidan Reform 94. Likevel har det ikkje vore gjort grunnleggande endringar i strukturen i vidaregåande opplæring sidan den gongen. Nokre tilpassingar og justeringar har det naturleg nok vore, men dei grunnleggande elementa har overlevd både ros og ris.

Det vart sett ambisiøse mål for vidaregåande opplæring i 1994. Elevane skulle enten bli studieførebudde eller yrkesførebudde. Nå blir det til og med lagt til rette for at somme skal klare begge deler på relativt kort tid. Men ikkje minst skal ungdom modnast, trivast og dannast.

Mest debatt har det gjennom åra vore om gjennomføring og fråfall. Reform 94 skulle gjere vidaregåande opplæring tilgjengeleg for alle samstundes med at strukturen skulle forenklast og effektiviserast. Koplinga mellom yrkesfag og allmennfag skulle styrkast, slik at utdanninga blei meir relevant for både elevar og samfunnet. Det er ikkje tvil om at fleire har fått tilgang til vidaregåande opplæring, men vi slit framleis med både fråfall og mangel på meistring for store ungdomsgrupper.

Det var eit klart mål at det skulle byggast bru mellom yrkesfaga og dei studieførebuande faga, og at yrkesfagelevar skulle kome så nær studiekompetanse som mogeleg. Etter 25 år med blanda erfaringar er det på sin plass å stille spørsmålet om barn blei kasta ut med badevatnet. Kasta vi vrak på kjerneelement i to viktige læringstradisjonar – den yrkesfaglege med tett kopling til praksis, og den studieførebuande med tydelege krav til fagleg breidde og teoretisk fordjuping?

Både yrkesfaga og dei studieførebuande faga møter kritikk, ikkje berre frå mottakande instansar, men også frå elevar. Yrkesfaga manglar praksis og relevans blir det hevda. Samtidig viser forsking at elevar med svake karakterar, slit med å gjennomføre høgare utdanning.

Når det er sagt: Når har mottakande instansar vore fornøgde med den utdanninga og den kompetansen dei får servert?

Same kva som er mål og struktur, er dei viktige oppgåvene for vidaregåande opplæring å motivere og inspirere ungdom til læring. Dei skal gjennom krevjande oppgåver, dei skal oppleve meistring på vegen mot å bli gagns menneske.

Eit stadig meir skiftande, fragmentert og teknologisert samfunn og arbeidsliv gjer dette ekstra viktig. Ungdom er notidas utsendingar inn i ei framtid vi ikkje kjenner. Det er denne framtida dei skal møte og meistre.

Dette er også med på å gi vidaregåande ei sentral rolle som utdanningsinstitusjon for vaksne som treng ny kompetanse. Vidaregåande opplæring, med sitt desentraliserte tilbod, bør kunne spele ei nøkkelrolle for i satsinga på livslang læring.

Utvalsmedlemmene har ulik ståstad, ulike erfaringar og ulik kompetanse, men til saman har vi både eit skarpt blikk og eit vidsyn på breidda i vidaregåande opplæring.

Elevane og lærlingane sine synspunkt er viktige for oss. Det same gjeld for lærarane, leiarane og fylkeskommunane, og deira representantar. Arbeidslivet er ein sentral premissleverandør. Det same bør universitet og høgskular vere.

Utvalsarbeidet er i startfasen, men i godt gjenge. Vi skal levere ei delinnstilling i løpet av 2018. Vi arbeider no med å hente inn og systematisere eit breitt kunnskapsgrunnlag, både gjennom forsking og gjennom dialog med aktørar i sektoren.

Vi registrerer at det er stor interesse for arbeidet. Det er gledeleg.

Det blir no oppretta ei nettside slik at det skal vere mogeleg å følgje utvalsarbeidet og å kome med innspel til oss.

Som lektor med erfaring frå ulike delar av vidaregåande opplæring veit eg at kunnskapspolitikken er full av spenningar – mellom kunnskapssyn, og mellom prinsipp, prioriteringar og praksis. Eg veit også at opplæringskvardagen kan vere hektisk og krevjande både for elevar og lærlingar, og for lærarar og opplæringsansvarlege. Men det er også dette krysspresset og kompromissa som skaper dynamikk i opplæringa, og som er vegen til meistring og resultat.

Som utvalsleiar ser eg fram til utvalsarbeidet og dialogen med eksterne aktørar.


 

Fra første møte i utvalget 16. oktober 2017

 

Tine Prøitz, Anders Bakken, Ragnhild Lied, Gjermund Viste, Sylvia Lind, Kristine Novak, Olav Myklebust, Liv Bjørnson, Vidar Lande, Anna Tønder, Odd-Inge Strandheim, Siri Halsan, John Arve Eide