Ellen Grøtte, Henning Skau, Ragnhild Lied, Vetle Olsen- Ryum og Line Pedersen sørget for en inspirerende og frisk start på konferansen.

Utvalgsleder Ragnhild Lied åpnet konferansen med å fremheve den sentrale plassen videregående opplæring har – både i den enkeltes liv og for samfunns- og arbeidsliv. De fleste av oss er på ulike måter berørt av videregående opplæring. Utvalget skal blant annet vurdere om strukturen og innholdet i videregående opplæring gir elevene de beste forutsetningene for å lære og for å fullføre opplæringen. Målet med konferansen, i tillegg til å fortelle om utvalgets mandat og arbeid, var å få inn ulike synspunkter om styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring.

Det er viktig for utvalget å lytte til mange ulike stemmer, ikke minst fra de som benytter seg av tilbudet i videregående. Som målbærere for disse hadde vi gleden av å lytte til Vetle Olsen-Ryum, elev ved Drammen videregående skole, Henning Skau, lærling i Produksjonsteknikkfaget i GKN Aerospace og Ellen Grøtte og Line Pedersen fra Voksenopplæringen på Ås videregående skole. De kom med nyttige og inspirerende erfaringer og tanker om hvordan videregående opplæring bør være i fremtiden.

Konferansen hadde fire parallellsesjoner med temaene studieforberedt, yrkesforberedt, livslang læring og gjennomføring. Vi takker alle deltakerne for at de kom og bidro med nyttige tilbakemeldinger og innspill – både på selve konferansen, men også i etterkant. Disse vil nå bli systematisert og bearbeidet slik at de kan brukes i det videre arbeidet

Hvis du ikke kunne delta på konferansen kan du sende dine innspill til utvalget her.

Presentasjonen fra plenum kan leses her

 

Fullsatt sal på en varm junidag!

Parallellsesjon 1

Hva betyr det å være studieforberedt, og har vi den beste veien frem dit for alle?

Sesjonen ble innledet av utvalgsmedlem Tine Prøitz, mens Olav Myklebust og Gjermund Viste ledet diskusjonen. Diskusjonene viste et stort spenn av meninger og et stort engasjement for de studieforberedende utdanningsprogrammene. I plenumsdiskusjonen trakk flere grupper frem at videregående opplæring skal gi elevene en allmenndanning som forbereder dem på hele livet, ikke bare på studier. Da er bredde i opplæringen viktig. Samtidig var det mange nevnte mange små fag, for liten tid til fordypning og for liten fleksibilitet som eksempler på ting som ikke fungerte så godt. De fleste var samstemte om at det er en styrke at vi har fem ulike studieforberedende utdanningsprogram som gir elevene mulighet til å velge basert på interesser og motivasjon. Flere grupper mente at  studiespesialisering med ulike former for fordypning, for eksempel forskerlinjer, kan bidra til at elevene blir mer studieforberedt.

I sesjonene kom det også frem visjoner for fremtiden. De fleste gruppene ønsket seg mer og bedre samarbeid mellom skole og høyere utdanning, og mange reflekterte rundt hvordan elevene kunne bli bedre forberedt på videre studier. Er det behov for et nytt fag som skal lære elevene akademiske ferdigheter, eller gjøres dette best gjennom de fagene vi allerede har? Helt på tampen kom det også et forslag om å røske opp i fag- og timefordelingen og innføre modulisering med valgfrihet i stedet.

Presentasjonen fra parallellsesjon 1 kan leses her

 

Parallellsesjon 2

Hva betyr det å være yrkesforberedt, og har vi den beste veien frem dit for alle?

 

Kristine Novak ledet gruppediskusjonen om yrkesfag.

Vidar Lande ønsket velkommen og utvalgets medlemmer og sekretariatet presenterte seg. John Arve Eide innledet kort før Kristine Novak introduserte opplegget for gruppenes arbeid. Etter gruppearbeidet presenterte hver gruppe ett tema de hadde diskutert, før gruppene fikk tid til å skrive ned sine innspill som ble sendt til utvalget.

Gruppenes innspill til utvalget viser et stort engasjement for yrkesfagene. Utvalget har fått innspill som viser både styrker og svakheter ved dagens 2+2-modell. Blant annet viser flere grupper til verdien av at ungdommen får tilknytning til arbeidslivet, samtidig som flere peker på at 2+2-modellen kanskje ikke skal gjelde for alle fag og alle elever. Noen viser også til at det er muligheter for fleksible løsninger innenfor dagens modeller, men at fag- og timefordeling og et strengt regelverk kan hindre at skoler tar i bruk handlingsrommet. Flere grupper peker på det verdifulle samarbeidet som finnes mellom skole og arbeidsliv, men flere peker også på at samarbeidet bør forbedres og formaliseres. Fellesfagene har en viktig og sentral plass også i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men flere etterlyser mer og bedre yrkesretting. Flere innspill handler om overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Noen stilte spørsmål ved elevenes faglige utgangspunkt for å klare et videregående løp, flere pekte på at yrkesrådgivningen må bli bedre. Fleksibilitet bør også gjelde på individnivå. Retten til videregående opplæring må beholdes, men de som trenger mer tid, må få det.

Presentasjonen fra parallellsesjon 2 kan leses her

 

Parallellsesjon 3

Livslang læring – er tilbudet til voksne godt nok?

Hvordan kan man best legge til rette for at voksne skal kunne ta videregående opplæring? Har vi et tilbud som ivaretar målet om livslang læring? Dette var to av spørsmålene som ble diskutert i denne sesjonen, der til sammen 70 personer hadde møtt opp for å dele sine synspunkter.

Utvalgsmedlem Liv Bjørnson la i sin innledning vekt på at for å få et godt kunnskapsgrunnlag er det viktig å få svar på hva som gjemmer seg bak statistikken. Hun stilte en rekke spørsmål til forsamlingen: bør de voksne gå i egne voksenklasser, er det greit at læreplanene er de samme for voksne og ungdom og vil en modulbasert opplæring gi bedre læring? Hvor går skillet mellom å være ung og å være voksen i videregående opplæring, og når er man for gammel til å ta videregående opplæring? Gruppediskusjonen ble ledet av utvalgsmedlemmene Liv Bjørnson, Siri Halsan og Anna Hagen Tønder. Diskusjonene i gruppene handlet blant annet om hvorvidt tilbudet til voksne var godt nok tilpasset arbeidslivets behov, utfordringer knyttet til manglende norskferdigheter, ulik praksis for realkompetansevurdering og styrker og svakheter ved modulbaserte læreplaner.

Parallellsesjon 4

Hvordan kan vi øke gjennomføringen i videregående opplæring?

Utvalgsmedlemmer Anders Bakken, Sylvia Lind og Odd-Inge Strandheim leder sesjon om gjennomføring

Har Norge en struktur i videregående opplæring som legger til rette for at alle klarer å gjennomføre? Hvilken betydning har innholdet i opplæringen for gjennomføringen? Hvilke styrker og svakheter har dagens system sett i lys av at elever har ulike forutsetninger for progresjon og gjennomføring? Mangler det noen alternativer? Dette var spørsmål som til sammen rundt 130 deltagere diskuterte og kom med innspill om.

Utvalgsmedlemmene Anders Bakken, Sylvia Lind og Odd-Inge Strandheim ledet gruppene gjennom spørsmålene. Innledningsvis presenterte Anders Bakken ferske tall for gjennomføringen i videregående opplæring som viser en positiv utvikling de siste fem årene. Til tross for denne positive utviklingen er det viktig å finne løsninger på hvordan enda flere kan klare videregående opplæring.

Hvordan vi kan øke gjennomføringen var tema for diskusjonen rundt bordene. Vurdering, fleksibilitet, yrkesretting, språkferdigheter, grunnskolepoeng og skoleretten var bare noen av stikkordene som ble nevnt da gruppene oppsummerte i plenum. Flere av gruppene pekte på hvor viktig det er å gi elever valgmuligheter for at de skal beholde gleden og motivasjon for læring. Samtidig kan for mange ordninger gi et uoversiktlig opplæringstilbud. Fellesfagene på yrkesfag, lærernes kompetanse og tverrfaglig samarbeid ble diskutert, det samme ble kontaktlærerrollen og ønsket om å se hele det 13-årige opplæringsløpet i sammenheng. Mange av gruppene nevnte dessuten at god rådgiving og overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er viktig for gjennomføringen.

Presentasjon fra parallellsesjon 4 kan leses her