Hvilke yrkesfaglige tilbud bør vi ha?
Det kom mange ulike syn på hvordan de yrkesfaglige utdanningsprogrammene best kan organiseres. Noen mente at 2+2-modellen var den best egnede modellen, mens andre pekte på at 2+2-modellen også har utfordringer ved seg. Noen løftet fram en løsning der modellen kan variere mellom fagene, og der det enkelte fag vurderer hvilken modell som er best egnet.
Deltakerne var bedt om å diskutere hvilke muligheter som finnes for kompetansenivå under fag-/svennebrev. Det ble vist til at mange bransjer ikke har behov for et nivå under fagbrev. Flere av innspillene handlet om at det er vanskelig å skille mellom de to ordningene som finnes i dag – lærekandidatordningen og praksisbrevordningen – og det ble stilt spørsmål om det var behov for begge ordningene.
Både budskapet fra delinnstillingen om å utvide retten i tid og til mulighet for flere fagbrev fikk positiv respons.
Hvilke krav må stilles til innholdet i fag- og yrkesopplæringen?
Gruppene var stor sett enige i at dagens fellesfag bør bestå. Fellesfagene bør imidlertid yrkesrettes i enda større grad enn i dag og ses i tettere sammenheng med programfagene. Fellesfagene må få mer mening og nytte enn de har i dag. Flere pekte på at det er ulike behov for fellesfag i de ulike utdanningsprogrammene, og at omfanget av fagene kan differensieres mellom utdanningsprogrammene.
Roller og ansvar i fag- og yrkesopplæringen – hvem gjør hva?
Diskusjonen dreide seg i hovedsak rundt læreplasser. Utvalget fikk innspill på at det er viktig å nyansere diskusjonen rundt det som omtales som mangel på læreplasser. En årsak til at noen ikke får læreplass kan være konjunkturledighet, en annen årsak kan være at elevene ikke har kvalifisert seg for læretid. En tredje gruppe er de som er kvalifiserte søkere, men som likevel ikke får læreplass. Lovfesting av rett til læreplass ble omtalt som problematisk, og fikk liten støtte.
Flere pekte også på at dimensjoneringsprosessen i fylkeskommunene må endres, slik at det ikke bare er elevenes valg som er hovedgrunnlaget for opprettelsen av skoleplasser, men i større grad bransjenes behov.
Noen løftet frem en ide om fagbrevgaranti i stedet for en læreplassgaranti, der eleven kan få tilbud om læreplass i et annet fag. I diskusjonen kom det opp at alternativ Vg3 i skole må bli bedre, og at den sluttkompetansen elevene oppnår, må verdsettes i arbeidslivet. Flere foreslo at Vg3 i skole bør utvides til to år.