Mange ungdommer som sliter med å fullføre videregående opplæring mangler nettopp motivasjon og dermed lyst til å lære. Gjennom år har vi lest rapporter om årsaker til manglende gjennomføring av videregående opplæring. Mange av disse rapportene peker på utfordringer disse ungdommene har som individ isolert og som individ i samspill med læringsmiljø og arbeidsmiljø. Mange tiltak og prosjekter har vært rettet inn mot å hjelpe disse ungdommene. Mange viktige tiltak og prosjekter har vært rettet inn mot å øke kompetansen hos ulike yrkesgrupper i laget rundt ungdommene. Dette har vært viktige satsinger, likevel ser vi at antallet som fullfører videregående opplæring har hatt en forholdsvis beskjeden økning når det det gjelder antallet som fullfører på såkalt normert tid.

Det er derfor god grunn til å se på struktur, innhold og modeller slik det framgår av Liedutvalgets mandat. Jeg vil her konsentrere meg om noen iboende strukturelle utfordringer i videregående opplæring: Aktørenes roller og ansvar. Inntaksordninger i fylkeskommunene.

Aktørenes roller og ansvar. Jeg vil her begrense begrepet aktører til å gjelde de utøvende aktørene: Skolene/fylkeskommunene og lærebedriftene/opplæringskontorene. Ansvaret og rollene til disse aktørene er regulert av opplæringslova med forskrift inkludert læreplanverket med overordnet del. I formålsparagrafen for opplæringslova heter det bl.a.: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» Dette er store og viktige oppgaver for skole og lærebedrift. Og det er lett å være enig i at hensikten med videregående opplæring er videre enn å lære et fag og å bli rekruttert inn i en bransje eller sektor. Det handler om å mestre både i arbeid og i samfunn – å mestre livet. Vi vet alt for godt at dersom skole eller lærebedrift støter ungdommer ut av dette læringsfellesskapet så er omkostningene for individ og samfunn svært store. Å stå utenfor utdanning eller arbeidsliv fører altfor ofte til langvarig utenforskap fra samfunnet generelt. Når vi på den ene siden har en formålsparagraf som så tydelig forplikter aktørene og på den andre siden har en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdommer, så mener jeg vi har en stor systemutfordring. Vi har prøvd over tid med tiltak, prosjekter og samfunnskontrakter – likevel burde flere fullføre og flere fått læreplass. Dette inkluderer både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. For meg blir det en etisk utfordring at aktørene i fellesskap ikke klarer å løse dette. Det kan påstås at systemet planlegger et brudd halvvegs i opplæringsløpet for ungdommer som følger yrkesfaglige utdanningsprogram. I utdanningsspeilet som ble offentliggjort 29.11.18 finner vi: «I 2017 var det 20 000 søkere med ungdomsrett som søkte læreplass, og rekordmange av disse,72 prosent, fikk læreplass. Likevel står 5500 av søkerne uten læreplass ved utgangen av 2017.» Hvordan hadde vi håndtert dette dersom det over år kun var om lag 70 prosent av elevene som fikk mulighet til å komme inn på Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram? Kan vi fortsette å invitere elever inn i utdanningsprogram med en slik iboende usikkerhet?

Systemforskjellen mellom studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram forsterkes av inntaksordninger i fylkeskommunes regi. Jamt over er det slik at elever som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram har mulighet til å gå alle tre årene på samme skole. Dette skaper en forutsigbarhet og trygghet for elevene. Det er grunn til å påstå at dette har en positiv innvirkning på elevenes trivsel og læring. For elever på yrkesforberedende utdanningsprogram er situasjonen annerledes. Elever på yrkesfag blir tilbudt et inntak som har ett og ett år som tidshorisont: Først inntak på Vg1 på en skole, så inntak til Vg2 på samme, eller en helt annen skole. Det gis rett til ett av tre ønsker på Vg2 som gir tre forskjellige sluttkompetanser og dermed tre forskjellige fagbrev som kvalifiserer til tre ulike yrker. Når så eleven er ferdig med Vg2 er det nytt brudd i opplæringsløpet: Formidling til læreplass der vi har en modell som fanger opp ca. 70 prosent av søkerne. Det er grunn til å påstå at disse planlagte bruddene har en negativ innvirkning på elevenes trivsel og læring. Jeg har en drøm: Når elevene tas inn til videregående opplæring på yrkesforberedende utdanningsprogram blir de ønsket velkommen med et planlagt fireårig løp med beskrevet progresjon og sluttkompetanse for opplæringsløpet. Hvilken drøm har du?