Møtet fant sted på Alta videregående skole. Vi ble ønsket velkommen av rektor Inger Persen, på en nybygget og flott skole. På Alta videregående skole går det ca. 1000 elever og er den største skolen i Finnmark fylkeskommune.

På møtet var representanter fra opplæringsavdelingen i Sametinget, Sametingets representant i styret for de samiske videregående skolene og representanter fra ledelsen på de samiske skolene i Kautokeino og Karasjok. Foruten rektor, var også flere fra ledelsen, lærere og en elev fra studiespesialiserende utdanningsprogram på Alta videregående skole, med på møtet.

Vi fikk høre om hvor unikt det er i internasjonal målestokk, at et lands urbefolkning har egne tilrettelagte skoletilbud på videregående nivå. Og at muligheten som ligger i at samiske elever har rett på opplæring i samisk språk er en særlig styrke ved vårt system. Samisk språkopplæring ble løftet frem som viktig for å fremme de samisk språkene, samisk kultur og verdier. Vi fikk blant annet høre om økt interesse for samisk kultur i Norge, og at de opplever mer nysgjerrighet om det samiske også fra ikke-samiske elever. Skolene fortalte blant annet om at søkningen til duodji- og reindriftsfagene er blitt mer populære de siste årene.

Den teknologiske utviklingen gir økte muligheter for samisk språkopplæring. Elever som bor andre steder enn i Kautokeino og Karasjok, der de samiske videregående skolene ligger – har nå stadig bedre muligheter for å få opplæring i samisk språk. Språkopplæringen er fordelt på fire ulike nivå, i henholdsvis nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Men, med så mange ulike språk og nivå, kan det være svært utfordrende for skolene å få til et godt tilbud. Det kan være vanskelig å finne plass på timeplanen og ha nok lærerkrefter med den riktige kompetansen.

På møtet fikk vi også et interessant innblikk i Finnmarks historie. Tvangsevakuering og mangel på skoler og lærere under andre verdenskrig, gjorde at store deler av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms fikk svært lite utdanning. Dette, sammen med den nære tilknytningen svært mange har til naturen og naturens svingninger, preger miljøet og kulturen i stor grad. Tradisjonelt har det vært mer vanlig at kunnskaper og ferdigheter går i “arv”, i for eksempel reindrift og fiske. Alt dette har i stor grad påvirket senere generasjoners holdninger til å ta formell utdanning – helt frem til ganske nylig. Skolene fortalte om at denne trenden er i ferd med å endre seg, og at mange blir stadig mer opptatt av at ungdommene skal ta utdannelse.

Gjennomføringen i Finnmark er fortsatt lav, men den har økt betydelig de siste årene. Finnmark fylkeskommune og er nå det fylket i landet der gjennomføringen har økt mest. Blant de voksne i Finnmark er det mange som har grunnskolen som sin høyeste utdanning, og mange har et ønske om å ta videregående opplæring. Dette var skolene svært opptatt av – og mente at det er et stort behov for voksenopplæring i fylkeskommunen.

Som vi vet strekker Finnmark fylke seg over store areal – og avstandene mellom byer og tettsteder er tilsvarende lange. De videregående skolene skal gi tilbud til alle som bor i fylket, og mange ungdom må derfor bo på hybel, flere må flytte for å gå på det utdanningsprogrammet de ønsker. Å bo på hybel medfører en del nye forpliktelser for den unge, og vi fikk høre om utfordringer mange ungdommer møter når de flytter hjemmefra som 16-17 åringer.

Dette er noen av de mange temaene vi var innom denne dagen. Vi takker for gjestfriheten og en svært inspirerende og lærerik dag.

Her kan du se presentasjoner fra besøket på Alta videregående skole:

Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino  

Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole