Før jeg begynte å studere jobbet jeg to år fulltid i sentralstyret til Elevorganisasjonen. På disse årene møtte jeg elever med alle mulige bakgrunner. Fra nord og sør, fra øst og vest. De som karret seg gjennom eller kanskje falt fra, og de som helst skulle hatt enda flere utfordringer å bryne seg på. Mye av det de pekte på er sammenfallende med det Liedutvalget har fått innspill om underveis i vårt arbeid så langt. For eksempel at elevene ønsker å forme skolehverdagen sin – de ønsker å medvirke. I dette ønsket kan videregående opplæring se sitt snitt til å fremme det minidemokratiet skolen er og bør være.

En av disse små, men viktige arenaene for demokrati i praksis skjer i klasserommene hver dag. I samspill med læreren kan eleven påvirke hvordan opplæringen skal organiseres. De kan også ha innflytelse på hva innholdet i opplæringen skal være både gjennom å være med på prioriteringer, og å velge eller velge vekk valgfag.

Tilpasset opplæring og innflytelse på læringsmetoder er medvirkning i praksis. Slik medvirkning kan på kort sikt stimulere både til motivasjon og deltakelse på skolen, at opplæringen føles relevant for elevene og gi dem eierskap til det de lærer. På lang sikt kan det være med på å skape mennesker som opplever en meningsfylt hverdag, som bruker stemmeretten sin – og i det store – mennesker som hegner om demokratiet vårt.

En annen arena er de formelle strukturene og rammene rundt elevdemokratiet. I Norge er elevråd og medvirkning lovfestet i Opplæringslovens kapittel 11. Elevdemokratiet er tuftet på samme modell som Norges demokrati – indirekte innflytelse og en slags parlamentarisk modell. Klassene er elevdemokratiets fylker. De får velge sine egne representanter og varaer til Elevrådet, som er elevdemokratiets storting. Elevrådet velger deretter Elevrådsstyret, som kan sees på som elevdemokratiets regjering. De største skolene har debatter om lederposisjoner, de har utvalg og komiteer med ulike oppgaver – de har til og med valgkamp. Sett med slike øyne har skolene en forenkla versjon av et stortingsvalg hvert eneste år.

 

Kunnskapen elever kan få gjennom medvirkning i opplæringen og elevdemokratiet er mange. De får kjennskap til beslutningsprosesser, innflytelse på hvem som skal styre på deres vegne, og de deltar i valg – som kandidater eller stemmeberettigede. De opplever både gjennomslag og nederlag, de må trene på å formidle budskap, og de kan oppleve at det nytter å bry seg. Alt dette har en overføringsverdi til den enkeltes liv etter videregående og til nasjonen Norge gjennom å skape deltakende borgere.

I et demokrati er ikke poenget nødvendigvis at alle skal få det som de vil. Poenget er at man skal ha muligheten til å delta i beslutningsprosesser.

Det samme gjelder i videregående opplæring, som derfor må være et minidemokrati der elevene får prøvd seg på nettopp det.